Kjærlighetens Mysterier <3

Jeg vil vite om dette forholdet er noe som vil vare før jeg går inn i det!!”.

Dette er jo et kjempeparadoks! Dersom man skal fokusere på og leve fram i tid, beveger man seg mentalt og emosjonelt bort fra øyeblikket, og man går glipp av muligheten til å skape en god relasjon – den kan nemlig kun skapes i øyeblikket.

Jeg har hatt så mange samtaler den siste tiden med jenter og gutter i midten av 20 årene omkring dette med forhold og relasjoner, at nå MÅTTE jeg bare dele mine tanker om det!!

Frykten for å feile

Det slår meg at mange virker så utrolig redd for å gjøre noe ”feil” når det kommer til å prøve ut kjærligheten!! Som om det finnes en masse uskrevne regler der ute som forteller oss hva som er rett eller galt, eller hvordan ting bør eller ikke bør være…
Noen ganger forstår jeg bare ikke spørsmålet: ”hva om det blir feil?? ”
Hvordan kan det noensinne bli feil?? Er ikke hele poenget med å prøve ut kjærligheten i ungdomstiden at man skal funke sammen en stund, for så å ikke funke sammen, for så å prøve noe annet, og bli kjent med seg selv og den andre underveis – og bare erfare livet og kjærligheten?

Det er ingenting å frykte enn frykten selv

Er det frykten for å bli såret som er så dominerende? Frykten for å bli forlatt? Frykten for at alle skal vite hvordan en har det? Både når en er forelsket og sårbar, eller når man har kjærlighetssorg og kanskje føler seg enda mer sårbar? Kan det være at alle opp- og nedturer vises så godt i alle sosiale kanaler, at man derfor vegrer seg for å vise noe som helst? For å kjenne noe som helst? Å kjenne på frykt er ikke farlig. Alle følelser går over – alltid – og kan ikke være farlige… Ubehagelig, ja – men det går over, og vi tåler ubehaget, mye bedre enn vi frykter 😉

Jeg har lagt merke til at mange snakker som om de vil vite ”resultatet” av et forhold før man slipper noen helt innpå seg.

«Jeg vil vite om dette er noe å satse på før jeg involverer meg!» En relasjon starter idet man involverer seg, ikke før…

Hva ER egentlig resultatet av et forhold? Et forhold varer så lenge det varer, og resultatet er alltid underveis, prosessen, opplevelsene, nærheten – så lenge forholdet har vart – ikke på noen måte avhengig av om man forble gift over gullbryllupsdagen – eller om det endte etter 2 gode år! Paradokset ligger i at de som skaper et godt forhold, øyeblikk til øyeblikk, ender opp med å fortsette å være sammen, fordi de skaper et godt forhold, og har det godt sammen…

 

Ensomme ulver i flokk

Det er mye snakk om at mange føler seg ensomme i dagens samfunn, til tross for at vi ”connecter” med hverandre gjennom hele dagen via tekstmeldinger, snapchat, messenger, whatsapp og alle andre apper som jeg sikkert er blitt for gammel til å komme inn på 😉

Etter å ha brukt den siste tiden på å oversette en bok om relasjoner, og virkelig gått i dybden på emnet, tror jeg man kan bli lykkelig sammen med veldig mange – gitt at man virkelig forstår hvor lykke kommer fra! Vi kan kun oppleve verden, våre relasjoner og oss selv gjennom våre egne tanker! Dersom vi har tanker om at man kan gjøre noe ”feil”, eller at det er skummelt å bli såret, eller at man må holde igjen, eller ikke er god nok – vil det farge vår opplevelse og ta oss bort fra øyeblikket – der hvor magien og nærheten faktisk skjer!

Dersom man ser alt dette nøyaktig for hva det er…nemlig sine egne tanker, vil disse ”sannhetene” begynne å slå sprekker. Man vil kunne oppleve å lande i seg selv, kjenne på sin egen medfødte, innebygde trygghet og at ingenting kan bli ”feil” eller ”farlig” med å oppleve nærhet og samhørighet med et annet menneske. Det ligger helt naturlig i oss alle, bare vi er åpne for det. Det åpner seg plutselig muligheter som man ikke så da man trodde på alle disse «sannhetene» man selv hadde skapt og, helt uskyldig, levd etter.

For ordens skyld må jeg nevne at jeg ikke snakker om tilfeldig sex, men om nærhet og samhørighet – uansett hvilken form det skulle ta ☺

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *