I Gode og Onde Dager

Hvis du idag skulle nevne alle de diskusjoner du har hatt med din partner siden dere møttes, ville du mest sannsynlig ha glemt de fleste.

 

I mange år har jeg trodd, og sagt, at det gjelder å komme ut av den onde sirkelen og inn i den gode sirkelen. Både personlig og i forhold til andre mennesker.

Parterapi ser ut til å prøve på nettopp dette: komme ut av det dårlige sporet og inn i det gode.
Et forhold starter gjerne med to nyforelskede personer, som begge har masse overskudd og gir hverandre kjærlighet, oppmerksomhet og gester i bøtter og spann. En veldig god og behagelig sirkel.
Etter at nyforelskelsesfasen er over opplever mange at man kommer over i neste sirkel: hvor en ser andre sider ved den andre. Den lette, bekymringsløse holdningen til livet oppleves plutselig som ansvarsløshet. Den søte nynningen er plutselig utrolig irriterende.
Da er man over i den andre sirkelen, den onde. Her havner en ofte i en kreve-rolle, hvor en ønsker og krever noe fra den andre og kan lett havne i offer-rollen i sin egen oppfatning av forholdet. Perspektivet på partneren og forholdet er endret.

De fleste veksler mellom disse gode og onde sirklene, kanskje derav det passende uttrykket ”i gode og onde dager”?
Parterapi går ofte ut på å jobbe seg fra den onde sirkelen over til den gode. Noen lykkes, andre lykkes ikke. De fleste lykkes innimellom, og så avhenger det av sitt perspektiv om en føler at en lykkes i større eller mindre grad.
På meg virker det som en og samme sirkel som noen dager går den ene veien og noen dager den andre.

 

Hva om det finnes en enklere vei?

 

Hva om en ikke trenger å være i noen av sirklene? Hva om det hele er uendelige bølger og en ikke er så avhengige av å «gi» hverandre det ene eller det andre, men hvor det kjennes riktig og naturlig å gi hverandre av sitt overskudd når en har det, og ikke kreve det av hverandre?
Jeg mener disse onde sirklene kun kan eksistere – eller eskalere om du vil – dersom en blir fanget i sine egne usikre tanker om forholdet eller den andre. De kan når som helst brytes så fort en av partene ser dette klart.

Alle mennesker skaper hele tiden sin egen opplevelse av livet gjennom sitt filter av tanker og følelser om det som skjer rundt en, til enhver tid. Gjennom å virkelig se at vi gjør dette vil en få et annet perspektiv på det hele som gjør at en kan kjenne seg mer fri, trygg og uavhengig av ytre bekreftelse. Omtrent som å være forelsket…

Dersom begge parter i et forhold har denne forståelsen – og perspektivet, vil en kunne utveksle og dele, i uendelige bølger – uten å bli fanget i noen som helst sirkel.

 

 

Så lurer du kanskje på: hva gjør jeg for å komme dit??

Denne veien er ulik fra person til person, men gjennom å se det hele i et større perspektiv, se seg selv utenfra, se at det er en selv som skaper sin virkelighet, så har en i alle fall startet på sin vei.
Mange forklarer det som å ikke lenger være så fanget i sine tanker og følelser til enhver tid. Disse er jo i endring hele tiden, så det koster en del krefter å skulle definere seg selv, sitt forhold, sin partner eller sitt liv ut ifra disse tankene og følelsene til enhver tid!

Frykt skaper de største begrensninger i ethvert forhold

Det virker, for meg, som om frykt er det som setter de største begrensningene i ethvert forhold. Frykt for å bli sviktet eller lurt, frykt for å miste, frykt for å bli overkjørt, frykt for at det skal bli vanskelig. En krangel eller uenighet i seg selv går ofte over ganske raskt, men frykten for at det er sånn det skal bli hele tiden eller at det skal eskalere kan sitte igjen i en lenge.
Frykt for at endringer skal forstyrre og ødelegge det som er, i stedet for å se at endringer er helt naturlig for å bringe oss videre i livet og utviklingen vår.

Er det mulig å slippe kontrollen og lene seg tilbake og følge flyten uten å analysere eller prøve å endre det som er, samtidig som en ser at alt er i endring, hele tiden?
Ja, jeg tror det! Og når jeg gjør det, slippes det løs en kraft og trygghet i meg som åpner opp for så mye mer enn jeg kunne forestille meg.

Både gode og onde dager vil alltid komme

Noen ganger glemmer jeg dette, og så husker jeg det igjen. Det er helt naturlig, og menneskelig! Forskjellen og den store gevinsten ligger i å forstå hva som skjer når vi går på en «smell» og blir fanget i våre egne tanker, i stedet for å tviholde på vår teori, våre meninger, og prøve å overbevise den andre om at vårt syn er riktig – kanskje i håp om å slippe en lignende konfrontasjon i fremtiden. I håp om at den andre skal takle vår egen usikkerhet bedre neste gang…

Hvis du nå reflekterer over alle de diskusjoner du har hatt med din partner siden dere møttes, vil du mest sannsynlig ha glemt de fleste, og de du husker har som regel løst seg. Bare denne enkle erkjennelsen kan være verdt å huske neste gang du står fast i dine egne tanker og du trenger perspektiv…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *